lørdag 23. mars 2013

FILOSOFI OG VISDOM av Sigve Lauvaas * Side 37-45 (Bok 3-2010)

Kong David-ill


Side 37-45

GULL

Det er de første årene som teller,
De første skuddene,
Og at en kommer først i mål.

Jeg går for gull.
Vi går alle for gull hver dag.
Gull er vårt håp hele tiden.

Når grunnlaget er riktig
Er veien ikke lang.
Når vi er kommet øverst på pallen
Presser gråten på.

Det er viktig å vinne, men viktigere er å ikke gi opp.
Alle mennesker kan seire.
Hver dag er et gulløp på reisen
Mot den evige topp.


MITT HUS

Nye sirkler, nye spor.
Veiene er som nettverk.
Mitt hus er dekket til av solstråler.
Jeg søker etter utsikt.

Jeg speider fra det høyeste spir
Og ser pilegrimer på veien.
Jeg følger etter.
Mitt hus er der jeg bor.

Min kropp er mitt telt.
Mitt tempel er mitt innerste rom.
Jeg søker hvile i ordet.
Mitt hjerte ser engler.


NY TID

Når dag ikke blir avløst av natt,
Og kvelden er lys,
Når mørket er veket bort for en ny tid -
Spirer kjærligheten,
Og luften er renset med evighetens filter,
Og gravene er tomme, og ansiktene skinner som solen,
Og min elskede roper mitt navn.

38
PRØVE

Din taushet er min prøve.
Tilgi at jeg ser din skjønnhet og nåde.

Du nevner mitt navn i dine tanker
Og sier at jeg rører ved deg.

Du spenner regnbuen og følger havets bue
Og himmelens skjold.
Du trykker min hånd, og holder meg
I nettenes natt, over fjell og stup,
Til den evige morgen.

Ditt ansikt er skjult,
Men jeg blendes av din nærhet
Og er ute av balanse
Til jeg finner hvile og kraft i ditt lys.


SAVN

Du er nær meg når du er borte.
Du er min lengsel og dyreste skatt.

Min elskede kaller på meg, og jeg våkner.
Min sjel speiler ditt ansikt, 
Og dine øyne er som dype sjøer,
Skjønnere enn blomster.

Dine hender er som greiner på stjernetreet,
Og ditt hjerte er fylt av honning.
Jeg vil møte deg i drømmer hver natt.
Mitt eneste håp lyser i stillhet, og vinker.

Du er nær meg, og åpner min innerste port,
Og landskapet blir forvandlet
Når du kommer.

I det usynlige er du synlig
Og skjønnere enn noen jordisk brud.
Min lengsel kveles i savn, -
Og mitt hjerte skal kime til fest
I gledens hus
Når du kommer.

39 
FJELL

Over alt er fjell.
Betyr det noe at du ser?
Kom hjem igjen, kom hjem
Til vårens fest i Lyngen.

Over alt er snø,
Og bekken sildrer med sin streng.
Havet ruller inn som før
Med vind og regn.

Det er liksom før det skjer
At krefter er i kok.
Fjellet ligger som en skulder,
Høyt og fritt, og venter.

Over alt er fjell som reiser seg
Når snøen renner av -
Og solen kommer høyt
Med fuglesang og vår.

Og hele jorden gleder seg
Når natten blir til dag.
Og gras og lyng, og lauv i li
Vil favne fjellet nå.

Vær rede til å se en blomst
På veien til din topp.
Vær elsket barn på denne jord.
Kom hjem til morgenbad.

Hvert fjell har liv, en kropp
Som lengter etter lys.
Ditt kjærtegn vekker døde opp,
Og fjellet gråter høyt.

Et fjell gir trygghet på din vei.
Landskapet er fritt.
Det bølger som et folkehav,
Som Galilea, fedreland.

Se, fossen stuper i en fjord.
Kom hjem, mitt fosterbarn.
Se, lyset strekker ut sin hånd,
Og hjertet kimer vår igjen.

40 
VÅR

Kommer våren nå?
Min venn har støvler på
Og ferdes uforferdet i en elv.

Som fugler strekker ut sin veng
Har venner lys.

Vær varsom med din nakenhet
Når våren sprenger snø og is.
Hold huset varmt
Så noen kan få komme inn.

Din skjønnhet springer, kraften går
Som ilinger i sjel og sinn,
Og natten føder dag.


VALG

Hva velger du? Hvor går din vei?
I visdom kan du se.

Ditt berg er hyllet inn av regn,
Som deksel på en flymoped.

Du velger luft, og flyter hen
Som fugler i en flokk.

Ditt valg er stillhet, kjærlighet,
Og nektar av en blomst.

Du velger hver en dag som går.
Ditt valg er tidens hjul.

Hvor går din vei? Hvor skal din stav?
I skaperkraft, i stjernehav?
Mitt sommereventyr.

41 
ORD

Når ordene fløyter i graset
Og det er morgen
Og du kommer hjem etter nattevakt,
Da kan det bli vår.

Kommer du hjem etter solnedgang
Og reiser før dag,
Vet jeg at du venter noen
Til fremtiden.

Disse ordene gjemmer seg i oss
Som blod og jern.
Og skjønnheten vokser av trærne
Som vi aldri har plantet.

Ord er en gåte i vår verden
Som jeg gjemmer i hjertet
Og bærer over alt
Til et evig minne.

Når ordene speiler vår sjel
Er vi i pakt med engler,
Og slumrer i visdom
Til en ny tid.


VAKKER

Ingen er så vakker som du.
Ingen er så vakker som dine søsken
Som har det samme smil.
Du er den vakreste i landet,
Og du er alene,
Og jeg følger deg på vandringen.

Ditt hår er vakkert, og dine dype øyner.
Dine hender er omsluttet av varme,
Og jeg ser at du lyser som en søster
Med lengsel i hjertet -
Om en gang å bli forvandlet
Som brød og vin.

Du er vakrere enn måne og sol.
Du er en øy i havet som tar imot bølgene.
Og alle som går i land får et kyss.
Du er som en rose, en venn på veien til Paradis.

42
ORDET

En dag uten ord
Er som en natt uten søvn.
Ordet vekker oss
Og lyser vår vei.

Et ord er en bro til et annet sted.
Ordene hjelper oss frem.

Ord er en gave fra meg til deg.
Ordet vil bo i ditt indre rom,
Og møte deg når du kommer.

Ord har et stående tilbud om fred.
Ordet er personlig og trygt
Og vil prege din vei.

Ord er befriende, som pust mellom oss.
Ordet er livet.


TYNGDE

Hvorfor bærer vi hverandre?
-      For alt er felles.
Inntekter og utgifter er felles.
Alt vi eier er felles.
Også bønnene er felles.
Vi ber i flokk.

Verden rundt oss tynger.
Krig og sult fortærer jorden.
Alle er skyldige
Inntil døden.
Men alle ble satt fri.

Vi bærer hverandre mot høsten,
Som frukt og bær, gras og lauv.
Vi tynges av år med sorg
For vår fattige bror.

Vi eier denne verden sammen, vi er i samme båt.
Men snart er det for sent. Vi har tapt,
Og seiler under mørke skyer.
Men der finnes håp. Vi må lytte etter Noah.
Redningen er på vei.

43
TYDELIG

Noen har sagt ifra
At lyset sprenger grenser.

Noen sier det er sent
Når fangeskipet kommer,
Og ditt folk får frihet.

Noen spor blir slettet ut
Når fjellene revner,
Men dine spor er meislet inn
I vårt hjerte.


FAST

Noe ligger fast,
Som tak og vegger.
Hvelvingen og alle stjerner
Gir oss rom og pust.

Noe ligger bak
Når vi kan se en horisont
Og hvile i en kløvereng.

Holdepunkter ligger fast,
Som dag og natt.
Vi kan løfte jorden med et smil
Og vekke døde opp.

Vårt talent er arv
Som vi tar med.
Om det er solskinn eller regn
Er fjellet fast.

På vandringen er mange valg,
Og visdommen gir svar.
Vårt hjerte søker kjærlighet,
Og møter lys fra englene.

Ditt ord gir håp og tro og trøst.
Forvandlingen er klar.
Vårt navn er meislet i et kors,
Som tegn på liv.
Velkommen til vår nye sang i evighet, en dag.
At du ble født i oss er stort.
- Så er vi dine barn.

44
STILLHETEN

Sjelens ro
Er målet på stillhet.
Det som er lagt bak
Stenger ikke veien frem.

Bare tilgivelse kan åpne den knyttede hånd.
Uten lys kan vi ikke leve.

Stillhet er velsignelse,
Som balsam og honning,
En oase til visdom.

Skjønn er stillheten,
Som en sildrende bekk,
Som vindpust i trærne.

I denne stillheten har jeg min klippe og lengt.
Stillheten er en ufattelig rikdom, som et dekket bord.
Her blir ordet delt som brød og vin,
Og frukttrærne rekker frem sine skåler  
På veien til de levendes land.


LYS

I ørkensand lyser himmelen klar og ren,
Og dine tanker hviler trygt i undring
Over grunnvannets hemmelige rom.

Ingen oaser er å se, ingen kilde.
Alle spørsmål om ørken ligger i vårt hjerte.
Vi kan ikke se skyer på kamelryggen,
Og ingen roser kan åpne sin krans,
Og sulten er død for de gjenlevende,
Et offer på vandringen.

Bare i lys av kjærlighet kan vi ha håp.
Og vår lengsel føder smerte
Inntil ditt lys gir oss fred,
Og jorden blir ny.

Når kornet spirer er det dans og jubel,
Og menneskene gråter av glede.
Barnet er født, og lyset danser i vinden
Mot en ny dag med forsoning
I Guds tempel.

45

HARPE

Davids harpe klinger.
Gleden blir delt.
Ordene blir til brød, og toner
Klirrer i fjellet.

Vannet stiger frem,
Som av Mose’ stav.
Harpesangen høres av alle
I Jerusalem.


SALOMO

Salvet roper Salomo
Den vei vi skal gå.
Visdommen lærer og leder oss
På alle våre stier.

Den som løper med visdom i sitt hjerte,
Skal ikke snuble.
Den som er rettvis i all sin ferd,
Skal bli kronet med seier.


LIVET

Hele livet er en gudstjeneste.
Visdommens vei
Holder oss på rett kurs.
Vårt hus blir preget av vårt hjerte.

Den som meget er gitt, skal meget kreves.
Vi skal bruke våre talenter,
Og ikke brenne dagene i røyk.
Jo høyere på strå, jo større dyp.
Ta visdommen i akt, den er gitt oss til lærdom.

Skill deg ikke fra kjærligheten,
Den er en gave til liv.

I den ensomme ørken fostrer Herren den vise.
Dvel i ordet, til lyset skinner klart,
Og du kan gå frimodig, som en skiløper,
Mot målet.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar