FILOSOFI OG VISDOM av Sigve Lauvaas * Side 28-36 (Bok 3-2010)

Sokrates-ill

Side 28-36

AVSKJED

Mitt navn blir samlet i en skål,

Og jorden gjemmer lyset i sin favn.

Min ånd blir løftet opp i sky,

Som en forløsning.

Mitt liv er under stjerner, som et frø, en kraft

Som vandrer over store dyp.

Min stav er knekt, min vei er klippet av.

Mitt tempel er min sjel, mitt navn.

Av visdom blir vårt hjerte født.

Og blomster gror i våre spor

Som takk for sist.

Å VANDRE

Jeg må ha vandret lenge nå.

Jeg kjenner ingen her,

Men landskapet er mitt.

Her er mitt hjem, og porten ut.

Jeg samler mine siste ting og drar.

Veien er som dagen er – mot Israel.

Jeg drar i hast

I gjennom regn og vind på øde sletter,

I stille bønn.

Jeg er en pilegrim som søker oaser, lys,

Og fylles av en veldig kraft,

Som muskler ifra skapelsen.

Jeg vandrere ensomt og fyller mine krus.

Jeg nevner ord som løfter sjel opp.

Min lengsel etter syner, ånd og makt,

Som åpner dører, føder nye sjeler.

Lys fred over verdens folkehav.

Preger verden med din kjærlighet.

Hvert dikt er bønn fra dypet i min sjel,

At jeg må se, og finne frem til lys og evighet.

29 

LYS

Jorden synker og synker

Og lyset stiger og stiger,

Og sangen følger med som vingeslag,

Stadig høyere opp.

Lyset legger seg som palmegreiner

Langs veien, der vi går,

Veien til Jerusalem,

Der alle elskede har sitt hjem.

Lyset i barnets øyne sover ikke.

Lyset omslutter menneskene med et helt hjerte

Til evig tid.

Som en pilegrim løfter sin sjel,

Løftes lyset mot det høye.

Som en blomst åpner seg for lyset,

Åpner vi oss i kjærlighet

For hverandre -

Når lyset får bo i vårt hjerte.

TILGIVELSE

Å se elver av levende vann,

Å se lys favne mennesker,

Åpner dører for tilgivelse.

Kraftsenteret stråler

Og gyller vår hverdag med fest.

Våre hender blir løftet til jubel -

Som greiner og korn.

Det hellige holder oss fast i ordet,

I bønnen som synger i vårt hjerte dag og natt.

Selv perlene på himmelhvelvet

Gir sine stråler til vår pust.

Tilgi oss, for våre lepper er urene,

Vårt hjerte er som en skitten brønn.

Tilgi våre mørke tanker, og ubrukte krefter.

Lær oss å ta de rette valg.

Tilgivelse er å leve i nåde,

Å leve i lengsel etter fred på jord.

Den uopphørlige tilgivelse er det evige lys.

30

HAV

Mange er døde etter forliset,

Og havet rommer sine.

Der er en strøm i havet

Der årer pisker.

Havet favner om alt.

Øyene rir havet

Til de synker som solen, som månen

Og skaper seg om i alt levende.

Havet kommer, og kommer igjen

Som en bror.

Alt er i havet fra opphavet:

Som stjerner og lyng.

Havet skynder seg

Å leve opp til sine plikter,

Å fylle den altoppslukende favn

Med mennesker av alle språk.

HENDER

Våre hender er vår åndedrett

På veien, en rytme i tilværelsen, et spor

Som er annerledes, et navn.

Hender er som et språk, et eget liv

Som blir større og mer gåtefullt

Enn himmelens stjerner.

Som lyset bærer oss på veien,

Er hendene som vingeslag i universet

Fylt av hverandre til et evig håp.

Å VÅKNE

Å våkne ved en øy, og gå i land,

Gir en magisk kraft.

Oppkalt etter forfedrene under fjellene

Stuper jeg i havet, og ser ingen -

Uten den ene, som holder alt i sin hånd.

Å våkne i undring over livet

Gir løfter om en god høst.

31

HÅP

Ennå skal ikke jorden gå under.

Håp er vår trøst, modning og lys.

Engelen bærer oss over fjellet.

Vår lengsel er kraften, et hjerte som slår.

Ordene river oss med, som en gnist

Mot et brennende hav.

Jorden er fylt av kaos, men din kjærlighet

Er lyset som aldri slokner, vårt håp

Som vandrer som pilegrim

Mot evighetens port.

Vi er som foster i dine hender,

Preget av en ny verden.

GÅ VIDERE

Aldri alene. Du lever

Og skal dø.

Din lengsel er veien videre

Til fremtiden.

Men brødet du bærer skal fuglene spise

Og vinen skal hundene slikke,

Og brønnen skal tømmes for vann.

Markene skal bli øde

Og elvene skal bli farget av blod,

For ingen tar imot din kjærlighet.

Volden skal øke, og krigen skal ingen ende ta

Før fremtiden setter opp sine murer,

Og du er konge i evighet.

SANNHET

Unndra deg ikke sannheten. Skjul ikke visdommen,

Men bær den som et smykke i ditt hjerte.

Hemmeligheten med Ordet er livet

Med evig kraft, med forvandlingens ånd,

Som bærer den nye fødsel.

Sannheten skaper og gjenskaper, og er som en juvel

I de helliges tempel, som et lys til evig liv.

32 

TONER

Hør: i morgen er for sent.

Dine øyne er alt sløvet.

Den ukjente lovsangen

Holder barna våkne.

Trekk røttene or jorda

Og kom til fjellets fot,

Kom med dine lepper

Og syng så isen smelter.

Kom i morgenglans.

Se, slekt møter slekt

Som et smykke av lys.

Og festen tar aldri slutt.

MIN DAG

Dette er min dag. Jeg har gjestet min bror

Og lest i visdommens bok.

Jeg har båret fakkelen til tempelhøyden.

Min dag er redningen.

Den avmålte tid er forankret fra evighet,

Og jeg må bære lyset fra dag til dag fra dypet,

Og spre løfter overalt på min vei

Så det gåtefulle mennesket kan se.

Med innsikt kan jeg se åndens dyp i sjelen

Som en skikkelse av nåde.

Dagen gir håp og varme til en nedkjølt jord,

Og lyset skal føre oss videre.

Jeg har sett ørken bli til åkerjord.

Min dag har krefter fra evige armer,

Og jeg kan drikke meg utørst av levende vann.

Min dag er mitt rom og mitt ansikt

Som bærer lyset som stjerner,

Som ildsøyler i natten, til et tegn for hjemløse,

At snart er oppbruddets time for alle.

Folk fra alle nasjoner hilser, og fjellene roper

At vi må klatre høyere, for flodbølgen er på vei

Og vil utslette alle spor. Hvor er da mine søyler

Som strekker seg fra mitt innerste dyp?

33

Å BE

Å be er å åpne dører for lys og ånd,

Så kraften fra det høye kan komme inn i mitt hjerte

Og fylle mine tomme rom.

Å be uavlatelig er å ta imot,

Som et graset på marken, himmelens lys.

Min lengsel er våken etter å se, og mitt hjerte lytter

Etter høysangen i et englekor.

Hva ønsker jeg annet enn forvandlingen?

Og uten denne troslengsel er alle våre bønner forgjeves

Og alle våre gjerninger til ingen nytte.

Å be er å få, å be er å ta imot det vi alt har fått.

I bønnen omfavner Gud oss med nåde

Så vi får kraft til å leve evig.

I pilegrimens bønner finner vi brød og vin.

Ordet en lovsang i vårt indre

På vandringen til fremtiden, til visdommens hus.

SE, NAVNET

Tusen navn blir nevnt, og mitt eget

Som en anelse på pakten, som en smak av honning

Og frukt av palmetre.

Se navnet er skrevet og lyser i vinden

Som nordlys over himmelens blomsterteppe.

Som kjærtegn er det preget inn

Som en fure i det evige fjell.

I visdom og ømhet blir navnene båret frem av engler,

Og rommet blir fylt av lys, og natt er ikke mer,

For alle hellige er kommet hjem.

Ditt navn er opphøyet.

Før du ble født var du nevnt i kongens hus. Som tusen

Får du navnet som et tegn på tilgivelse.

Ditt nye sinn er vakrere enn hele jorden, og dine øyne

Skal aldri dø. Så, rekk ut din hånd

Så hvert navn kan finne frem til lysets kilde,

Og synge med i evighetens englekor.

34

DU KOMMER

Kommer du nå

Øm og skjelvende, hviskende?

Kommer du til mitt varme lys

Urørlig som en ånd?

Du kommer ridende på et esel,

Du kommer som min neste og bror,

Du kommer som en hjelper i nøden,

Du kommer med livets ord.

Kommer du nå med fremtiden i dine hender?

Jeg tar imot gaven og hviler fra verdens larm.

Terningen er kastet. Lytt til den indre stemme,

Lytt etter fottrinn. Se regnbuen.

Noe skal forbli evig.

Du kommer med ditt smil og ditt hjerte.

Du kommer med hånd og munn.

Kom til mitt alter og syng salmer,

Opphøyd i ånden fra jammeren,

Syng en liflig sang for den nye fødsel.

Han kommer snart.

HÅP

Vi kan ikke oppgi håpet.

Den ubrutte skjønnheten lever i oss

Som et bankende hjerte.

Vi fylles med visdom som verden fordømmer,

Vi fylles med håp som de mektige ler av.

Hvordan kan vi kysse uten å ha kjærlighet?

Hvordan kan vi dele uten å få?

Håp er en dyp erkjennelse, en tro

Sterkere enn fjell.

Alene er jeg sammen med tusen søsken

På veien til det hellige land.

Selv om verdens fyrster bedrar, og dårer forpester verden,

Er dine ord dyrebare som all verdens rikdom,

Håpet er troens grunnvoll fra evighet,

Lyset i ordet løfter menneskene og gir mening -

Opphøyet til lovsang i kjærlighet.

35 

Å GJØRE

Gjerninger kan ikke frelse noen.

Å gjøre ordet er et talende vitnesbyrd

Om det v har sett.

Den som gjør ordet vil komme fram til erkjennelsen

At sannheten er virkekraftig.

Bare kjærlighet, tro og håp kan føre ordet videre.

Som Peter går på bølgene, kan vi stole på hans nåde.

Vi må gjøre for å forstå.

For at ordet skal bli preget i oss

Må vi gjøre ordets gjerninger.

Forventningene fører til lys og liv,

Og våre betraktninger over disiplenes lære

Gir en solid grunnvoll for det jordiske hus.

I disse gjerninger vil vi bygge kirken, -

At vi kjenner han fra innsiden.

BLOMST

Min elskede går i hagen

Som et lys fra en blomst på himmelhvelvet.

Min elskede er meislet og ren,

Som lys av veldige klokker.

I glans av kjærlighet går jeg

Mens blodet strømmer og tankene hviler

I hverandres skjønnhet.

Min blomst er min drøm, ja min edleste skatt,

En velsignelse fra opphavet

Båret frem av engler.

Min elskede er vingårdens skjønnhet

Som lyser i mitt hjerte,

Og mine øyner fryder seg i din kraftoase.

Min lengsel favner det grenseløse

I en opphøyet rose.

36 

STILLHET

Ta tid til dette ene, stillhet.

Fall til ro med deg selv.

Lukk øynene og kjenn at du hviler.

Pust ut, pust.

Finn et ord som taler til ditt indre.

Vær åpen for stillhet.

Hvor er du nå?

Hvor har du vært så lenge?

Fremtiden spør etter deg.

Fremtiden i et ord

Som lyser, beveger, renser ditt hjerte.

Tiden er nå.

Dine følelser er spenninger, blikk

Som tar oss med,

Som dreier vår skive.

Hjulet dreier om sin akse,

Og vi tenker på en anledning å gi.

Endelig er vi der og banker på.

Gjennom slike møter kan vi leve

Og bygge vår identitet.

I stillhet finner vi oss selv

Og hverandre.

I vårt hjerte blir vi født,

Og til sist flytter

Som en sol i havet.

Ansiktet lyser av kraften

Som går inn i atmosfæren,

Vår mystiske himmel,

Der lyset kranser vårt bilde.

Og stillheten åpner porten til visdom.

LIV

Vil du danse

Mitt liv?

Lytt til bølgene, skogen.

Se, ditt hus er revet

Og glemselen tar oss.

Leende favner du mitt liv

Som perler av gull.