FILOSOFI OG VISDOM av Sigve Lauvaas * Side 16-27 (Bok 3-2010)

Filosofi-ill

Side 16-28

TILGIVELSE

Bær over med oss, bær vår skam.

Som dagen er vår styrke.

Bær ord og lys, brød og vann -

Så vi kan se din gode vilje,

Så vi kan nå ditt lyse land.

Du som nærer oss med tro.

Usynlig er ditt ansikt.

Løft hjertet mitt i stjernehav.

Gi moden frukt før natt og grav.

Dekk over mine synder.

TELT

Alle er et telt, et skjul for vind og regn.

Vår hånd er som et veldig fjell

Som bærer lys.

Vi sover i vårt legeme, et telt for tiden her.

Vi vandrer som bekker i ørkenland

Og tørster etter dine porter.

Vårt telt er jubel i ditt lys

Som bærer oss fra dag til dag.

Ditt ansikt er vår nådestol fra evighet,

Og vi er barn som fødes i en stall

Bak alle fjell, som fremmede.

Vi løftes inn i lyset som en klode,

Og våkner tung av kraft i forvandlingen

Som gjennomlyser alt

Som speil i speil.

TID

Hva annet er du enn tid?

En utstrakt hånd, en stråle av lys, en retning

Mot det hellige, det fruktbare, det edle

Som holder oss fast til Edens hage.

Hva annet er du enn brød og vann?

Vi holder ingenting tilbake når vi lukker øynene

Og ser bak alle horisonter. Et åndelig syn.

En utstrakt sekund er våre levedager.

17

VISDOM

Skatter vunnet med urett har ingen verdi.

Den som ringeakter visdom er som en dåre.

Visdom er skjønnhet, rettferdighet er å frykte Gud.

Å lytte er gull. Den som farer med høy røst

Og raver av vin, fører sorg til huset.

Bare godhet og troskap gir lykke.

Tenk på Skaperen, så gjør han dine stier jevne.

Med kunnskap kan du bygge en hel verden,

Men bare visdom fører til fred og evig liv.

ORD

Gud vet hva vi tenker, og hvor vi går.

Alt er i dine hender.

Om vi lever eller dør ser du oss.

I ditt hus roper de svake.

Hvem tørster i forgården?

Hvem går blind til alteret?

Bare du kjenner vår møye, og kan trøste.

Bare du er vår styre på veien.

Ingen har noen gang sett ditt ansikt,

Likevel kan vi gå etter dine spor.

Skapelsen forkynner din visdom.

Dine ord er som vann i ødemarken.

Hvor finner vi kilden til menneskene?

Hvor er det levende vann, og steiner som ble til brød?

Hvor er ordet som åpner vårt hjerte

Og skaper jubel og sang?

Gud vet våre drømmer, og bærer oss

På sine vinger. Årstidene skriver sine ord,

Og det glade budskapet blir forkynt for alle folkeslag

Så lenge det er tid, så lenge lyset skinner i mørket.

18

VIND

Hvem rir i den kjølige kveld

Over min åker?

Hvem gir mat for vinden

Som jager gjennom min sjel?

Barnet leker i vinden

Og månen speider etter mennesker

Som vandrer for å nå et mål.

Nakne greiner spriker

Som alle verdens folk på jord,

Og møtes i en vind,

Før det blir natt.

BARNET

Lettere enn lys er barnet,

Lettere enn frø er luft.

Lettere enn fugl er vinger

Som kranser hele vårt liv.

Englene bærer oss lettere enn dun

Og gir oss en kjærlig hånd

Gjennom alle tider.

Barnet skinner i mørket som en stjerne,

Som et grenseløst lys,

Og gir oss trøst i sorgen

Og fyller vårt hjerte med håp og fred.

LYS

Mitt lys er ditt lys.

Vi deler kjærlighet uten grenser.

Vi deler luft og vann og jord.

Lyset løfter vår sjel, og våre øyne speiler gull.

Min munn åpner seg i ord

Som legger seg som manna på marken.

Mitt lys er mitt liv -

Som holder meg våken og glad,

Som skinner i mørket i en uendelig sirkel,

Som ruller og ruller, – til jeg ser en ny dag.

19

LØFT DITT LIV

Løft ditt liv i vinden

På en solklar dag.

Løft ditt liv så lenge du kan se,

Og kjenn din makt.

Stormen raser i havet,

Men du er en dråpe av liv

Løftet i skyene mot en ny dag.

Du reiser med vinden på usynlige vinger.

Din ånd løfter ditt liv

Sterkere enn døden.

SPRENG BRUER

Jeg vil sprenge bruer, åpne grenser,

Være åpen for ord og ånd.

Kom til mitt lys

Og varm deg litt i husveggen

Før de kalde netter.

Kom til mitt venterom

Og skriv en sang for engler

Så du kan få en god natts søvn.

Jeg vil se ditt ansikt gjennom speil av lys,

Og møte deg med frukt og bær

Og alltid være din.

Jeg vil sprenge ord som stein,

Og åpne fjell – som en dør til livet.

Jeg vil være lys mellom dine fingrer,

Et navn i din munn.

PORTEN

Porten til livet er lyset. Denne energi gir håp

For alle som leter langs veiene, som leter etter frø i skogen.

Porten er vår åpning til evigheten, til lyset

Som bærer vår ånd fra dag til dag. Denne kraft som åpner dører

Til et hellig tempel. Porten er vår sjel, vår lengsel

Som seiler på det åpne hav, til vi blir løftet inn i møterommet.

20
DRØMMER

En søvn med drømmer kan være et liv

Utenfor sin egen kropp

Der nakenhet, dybder og høyder blir virkelighet.

Drømmer kan være en gåte

Og reise spørsmål med livet.

Drømmer fortsetter i meg som en lysstrøm

Mot visdommens hus, der jeg får åpenbart alt.

Og jeg letter, og går gjennom stengte dører.

Jeg forflytter meg av ord, og seiler, seiler

Som ånd gjennom alt, fra rom til rom.

En søvn gir meg tørst av å se, finne veier, utforske.

Jeg blir synsk og kan åpne mitt hjerte i stillhet

Og ta imot en grenseløs hvile.

Alt jeg drømmer river meg med, som en film, som speil

Gjennom alt. Og jeg er der som en brønn,

Som en kilde av levende vann.

INGEN ER IGJEN

Martyrene reiser seg or gravene.

Det er ikke døden som roper, men livet.

Du kjenner dem etter sine gjerninger.

Selv er du en som vandrer og leter etter lys.

Ikke en dråpe er igjen av alt som ofres.

Ingen er igjen av de hellige som delte ordet.

Og vi hvisker til hverandre:
Hvem kommer etter oss?

Martyrene hadde en vei fra begynnelsen.

De hadde visdommens frukt i sitt hjerte

Og delte villig til alle.

Tiden stanser med døden. En fødsel har ingen løfter

Om evigheten. Fornyelsen griper de hellige,

Og jorden blir renset. Mørket blir til lys,

Og det skal bli fred over hele jorden.

Oppreist er martyrene. Gjennom portene

Strømmer barn med lys i sine lamper.

Lyset skjuler mørket.

Og nåden forvandler mitt hjerte.

21

UTSTRÅLING

Det klareste lys skinner i mørket,

Et lys som gir trøst og håp,

En dypere mening med livet.

En pilgrim er en lysstråle i hverdagen,

En utstråling fra en evig stjerne,

En overgivelse til vår verden.

Menneskene fornyer seg i bønnen

Og i vandringen

Som er en påkallelse av korset.

Den evige vandreren utbrer tro og håp

Med å dele ordet som det evige såkorn.

Og den stadige lengselen til Gud

Gir åndelige furer i folkesjelen.

Denne kraft av utstråling er skjønnere enn solen.

LIVET

Alt i livet er en hemmelighet

Som gjør det enda skjønnere.

Jeg vil vandre videre, som mystikerne

Som kjente sannheten,

Og søke det høyeste.

Det er pilgrimsvandringen som gir kraft

Og indre fred

Vanderen ser lys fra det høye

Og er i stadig bønn.

FORANDRING

Å være i Jerusalem med føttene,

Men ikke med hjerte,

Er en fattig opplevelse.

Folk som bare er nyttemennesker

Trenger hjelp.

Med synske øyne kan en få helhet i sitt indre,

Og verden blir forandret.

22

EN INDRE ØY

Tørsten etter hellighet

Fører til dyphet mellom oss.

Menneskene blir drevet ut på vandring

På ny og på ny.

Og dette blir en gledens vei,

En vei til helhet og harmoni.

Men ofte spør vi:

Hvor lenge skal vi vandre?

-      Til døden kommer, hvisker en stemme.

-      Så la oss vandre videre.

Vi hører verden hulker i sitt indre,

Men vi tørster etter sannheten.

Mitt indre brenner som en ild.

Uten tårer får en ikke se Kristus.

Uten Kristus tørster menneskene seg til døde.

Kristus er menneskehetens tårer.

Å leve et narraktig liv er å leve

Som om der ikke var stjerner på himmelen.

I mitt indre har jeg en øy

Hvor jeg kan hvile mine trette bein,

Og lyset fyller mitt hjerte med lovsang.

ORDET

Før jeg skriver må jeg spørre:
Hvem er berettiget til å skrive ordet.

Hvem er denne bror som ikke kjenner navnet?

- Et nytt navn vil jeg gi han, og han skal få se

En verden utenfor historien.

Fragmenter skal bli åpenbart,

Små glimt av hellig olje skal holde ham våken

Til den siste dag.

Hvert ord skal være en spore til liv

På veien til det evige.

23

VANDRING

Det er en dyp gåte at vi lever.

Vi er nakne i oss selv.

La ingen av oss bli tilbake.

Vi skal vandre over fjell.

Vår sorg er bak oss. La oss vandre

Med en voldsom kraft.

Drømmen danser i vårt indre.

Vi skal frem med evighetens brød i kveld.

TID

Det er en tid for alt.

Den store skjønnhet har sitt mål

Som mennesker og dyr og fisker.

På denne planet er portene åpne.

Her kan jeg bygge mitt liv, som en borg.

Hvert ord er en stein i min kirke,

En frydefull sang i mitt bryst.

Tiden forvandler et menneske

Fra fødsel til grav.

Og i det stille rom favnes vi av ånden.

En oase blomstrer i min sjel.

Jeg blir fylt til randen av din stemme,

Og ditt navn er en lykt for min fot.

NÅR DU VÅKNER

Se lyset i øynene, se blomstene.

Du er velkommen når du våkner til en ny dag.

Med åpne armer blir du løftet

Og du får en ny begynnelse fremover.

Vårt øye har visdommens kraft.

Vi er en frukt av skaperverket, en fornyelse

Som martyrene kjenner, som løfter seg mot Gud.

Vi samles i utsikten av hvite fjell, og tørster

Etter evig kildevann dag og natt, til forvandling og lys .

24

DITT LYS

Ditt lys gjør alle ting nye.

For at vi skulle kjenne deg ble du lys.

Når våren kommer er knoppene alt på vei

Mot sin forløsning.

Og menneskene blir født hver dag

På sin vandring i ditt lys.

Ditt lys er som en vakker vår

Som får alt til å gro.

Ditt elskede lys er smil og glede i mine øyne

Og jubel i mitt hjerte.

Hele dagen kan jeg rope ditt navn,

Og du hører.

Mine føtter vokter du,

Og jeg blir aldri trett av ditt lys.

REISE

Skulle jeg reise her fra? –

La vinden føre meg dit den vil,

Og la mine meninger bli ført videre.

Mine tilbedelser av lysets kraft

Må rekke ut til alle folk.

Skulle jeg reise nå, må ingen gråte,

For lyset er i meg til evig liv.

Mine bønner griper i ord

Som føtter griper til trapper

På vei til det høyeste.

Jeg reiser som en ivrig sjel,

Stille fra larmen, fremover – som fra begynnelsen

Med stor fart i fornyelse og tro..

Mine øyne ser lyset på den andre siden,

Og jeg hviler på en øy i min sjel.

Jeg reiser i landskapet og leter etter vann

Til min ørkenvandring.

Jeg reiser som en pilgrim når solen synker

Og det er lett å gå.

Jeg åpner mitt hjerte i stille stunder

Og hviler i fjellet, og lengter etter evig føde

Før jeg selv har evighetens vekt, og kan løftes opp.

25

VEIEN

Han som sov er med oss på veien.

I undergangens bitre stund er han vår trøst.

Der hyrder gikk og engler sang

Høres fuglers skrik i dag.

Nattens pust i ørkensand forteller oss om Gud.

I fredens stund er akset grønt,

Og høsten kommer med vingeslag

Og moden frukt.

Han som sov er stått opp igjen,

Og lyset skinner på vår jord.

Hans ånd er kommet til oss ned.

Vi løftes opp i kjærlighet.

I stillhet ser vi Gud.

ALT ER FORBI

Et vennlig smil, et kyss, -

Og aldri mer.

Vi drar i fart, og glemmer, glemmer

Alt som var.

Vårt liv, vår kropp, vårt hjerte, sjel og ånd,

Hvor går vår vei?

Med brutte løfter pines vi av frykt.

Ingen følelser kan hjelpe,

Ingen favntak.

Gråten er vår dør, vårt spor.

Alt er forbi. Hvert håndtrykk er en drøm.

Vi skiltes bort i vinterstorm og is.

Vårt blikk var kaldt.

Til denne dag er drømmen å få se ditt lys,

En stråle av ditt indre rom, -

Som skjenket meg en søvnløs fred.

Mitt hjerte kneler for din fot.

Ta imot min ånd – i evighet.

Jeg bygger hus, og leder deg til porten,

Og kysser deg.

Og lyset i ditt hjerte skal komme igjen,

Og stråle i min evige drøm – av kjærlighet.

26

JEG TIER

Jeg nyter stillheten. Jeg tier

Og hører gresset gro, og lauvet leker gjemsel

Med sin stamme. All skjønnhet våkner i et ord

Som vekker knoppene til morgensol,

Og vinden vinker som en gammel venn:

Jeg kommer snart igjen.

Det hviskes i mitt hjerte. Du har arvet tid.

Et langt sekund er rullet ut på veien.

Se frem, og kom før det blir natt

Og blomstene må lukke sine hus.

Jeg tier som en stjerne, som en gjest, og stiger inn

Til fest og liv i klosterhagen.

Jeg går til dekket bord – og vasker mine føtter.

Jeg er verdig til å se når våren kommer.

Og lyset er mitt liv som foldes ut i krans.

Og jeg er født på ny - med brød og vin,

Og hviler trygt i troen på ditt navn.

STILLHET

Det er stille i mitt hus. Det er stille på min vei.

Intet rastløst liv kan høre lyden av min fot.

Jeg er ørkenvandrer, og jeg vandrer over høye fjell

Til livet ebber ut.

Jeg er en pilgrim

Som driver frem med sjel og ånd.

Min kropp er med som telt i ørkenstorm,

Og vinden tar meg med og hvisker til min stav.

Jeg er stille som et lys, stille i min ensomhet -

Og uten klage i den skjønne kveld.

Jeg skal møte engler. Bønner er mitt dikt

Som åpner seg som blomster i ditt lys.

Du ser på meg, og jeg er i din kjærlighet.

Din visdom er som tegn fra evighetens land.

Du vekker gamle bein til liv

Og måler tiden i din hånd.

All stillhet fyller du med kraft. Ditt ord er lys på veien min,

En sang som løfter sjel og sinn mot vår.

Og åndens lys skal løfte meg i ydmyk bønn,

I kjærlighet som tror alt, håper alt og tåler alt.

27

VERDEN

Stor er verden, stor er rikdommen.

Falske profeter går i ring.

Mitt hjerte gremmes av dårer

Som skriker etter makt og hevn

På uskyldige.

Dødens vekt formørker verden.

Dype kvaler, trengsler, ruller over jord.

Ydmykt må vi knele for din himmel.

Våre hjerter roper fred.

Oppløft vårt folk, så vi kan se.

Fri dine barn fra undergang.

Skap lys i våre hjerter nå.

Vi går med tomme hender til ditt hus.

Vis nåde til din bror i nød.

Ditt ansikt er en gåte.

Verden er beleiret. Portene er åpne.

Vi trenger visdom for de rette valg.

Oppløft vårt hode, gjør veien kort.

Vårt indre fødes i en storm,

Befrielsen er nær.

RIK

Selg alt du har, selg hus og seng,

Og gå i hvite klær når dagen gryr.

Gå til din glede, gå med sang,

For inni sjelens dyp er Gud.

Selv uten klær er veien ikke lang.

Et jordisk liv er kort.

Selg gods og gull, og gå fra hus til hus

Med gledesbud, at nå er dagen her.

All nåde skylles over land, og visdommen blir delt.

Vårt hjerte bugner som en våryr elv av kjærlighet.

Omstrålt av lys er veien livet vårt.

Vi går i stråleglans hver dag.

Med jubel kan vi smitte gleden over land,

Og musikk og glede våkner i vårt brys

På vandringen til Israel.

Vi flyr i flokk på ørnevinger.