FILOSOFI OG VISDOM av Sigve Lauvaas * Side 37-45 (Bok 3-2010)

Kong David-ill

Side 37-45

GULL

Det er de første årene som teller,

De første skuddene,

Og at en kommer først i mål.

Jeg går for gull.

Vi går alle for gull hver dag.

Gull er vårt håp hele tiden.

Når grunnlaget er riktig

Er veien ikke lang.

Når vi er kommet øverst på pallen

Presser gråten på.

Det er viktig å vinne, men viktigere er å ikke gi opp.

Alle mennesker kan seire.

Hver dag er et gulløp på reisen

Mot den evige topp.

MITT HUS

Nye sirkler, nye spor.

Veiene er som nettverk.

Mitt hus er dekket til av solstråler.

Jeg søker etter utsikt.

Jeg speider fra det høyeste spir

Og ser pilegrimer på veien.

Jeg følger etter.

Mitt hus er der jeg bor.

Min kropp er mitt telt.

Mitt tempel er mitt innerste rom.

Jeg søker hvile i ordet.

Mitt hjerte ser engler.

NY TID

Når dag ikke blir avløst av natt,

Og kvelden er lys,

Når mørket er veket bort for en ny tid -

Spirer kjærligheten,

Og luften er renset med evighetens filter,

Og gravene er tomme, og ansiktene skinner som solen,

Og min elskede roper mitt navn.

38

PRØVE

Din taushet er min prøve.

Tilgi at jeg ser din skjønnhet og nåde.

Du nevner mitt navn i dine tanker

Og sier at jeg rører ved deg.

Du spenner regnbuen og følger havets bue

Og himmelens skjold.

Du trykker min hånd, og holder meg

I nettenes natt, over fjell og stup,

Til den evige morgen.

Ditt ansikt er skjult,

Men jeg blendes av din nærhet

Og er ute av balanse

Til jeg finner hvile og kraft i ditt lys.

SAVN

Du er nær meg når du er borte.

Du er min lengsel og dyreste skatt.

Min elskede kaller på meg, og jeg våkner.

Min sjel speiler ditt ansikt, 

Og dine øyne er som dype sjøer,

Skjønnere enn blomster.

Dine hender er som greiner på stjernetreet,

Og ditt hjerte er fylt av honning.

Jeg vil møte deg i drømmer hver natt.

Mitt eneste håp lyser i stillhet, og vinker.

Du er nær meg, og åpner min innerste port,

Og landskapet blir forvandlet

Når du kommer.

I det usynlige er du synlig

Og skjønnere enn noen jordisk brud.

Min lengsel kveles i savn, -

Og mitt hjerte skal kime til fest

I gledens hus

Når du kommer.

39 

FJELL

Over alt er fjell.

Betyr det noe at du ser?

Kom hjem igjen, kom hjem

Til vårens fest i Lyngen.

Over alt er snø,

Og bekken sildrer med sin streng.

Havet ruller inn som før

Med vind og regn.

Det er liksom før det skjer

At krefter er i kok.

Fjellet ligger som en skulder,

Høyt og fritt, og venter.

Over alt er fjell som reiser seg

Når snøen renner av -

Og solen kommer høyt

Med fuglesang og vår.

Og hele jorden gleder seg

Når natten blir til dag.

Og gras og lyng, og lauv i li

Vil favne fjellet nå.

Vær rede til å se en blomst

På veien til din topp.

Vær elsket barn på denne jord.

Kom hjem til morgenbad.

Hvert fjell har liv, en kropp

Som lengter etter lys.

Ditt kjærtegn vekker døde opp,

Og fjellet gråter høyt.

Et fjell gir trygghet på din vei.

Landskapet er fritt.

Det bølger som et folkehav,

Som Galilea, fedreland.

Se, fossen stuper i en fjord.

Kom hjem, mitt fosterbarn.

Se, lyset strekker ut sin hånd,

Og hjertet kimer vår igjen.

40 

VÅR

Kommer våren nå?

Min venn har støvler på

Og ferdes uforferdet i en elv.

Som fugler strekker ut sin veng

Har venner lys.

Vær varsom med din nakenhet

Når våren sprenger snø og is.

Hold huset varmt

Så noen kan få komme inn.

Din skjønnhet springer, kraften går

Som ilinger i sjel og sinn,

Og natten føder dag.

VALG

Hva velger du? Hvor går din vei?

I visdom kan du se.

Ditt berg er hyllet inn av regn,

Som deksel på en flymoped.

Du velger luft, og flyter hen

Som fugler i en flokk.

Ditt valg er stillhet, kjærlighet,

Og nektar av en blomst.

Du velger hver en dag som går.

Ditt valg er tidens hjul.

Hvor går din vei? Hvor skal din stav?

I skaperkraft, i stjernehav?

Mitt sommereventyr.

41 

ORD

Når ordene fløyter i graset

Og det er morgen

Og du kommer hjem etter nattevakt,

Da kan det bli vår.

Kommer du hjem etter solnedgang

Og reiser før dag,

Vet jeg at du venter noen

Til fremtiden.

Disse ordene gjemmer seg i oss

Som blod og jern.

Og skjønnheten vokser av trærne

Som vi aldri har plantet.

Ord er en gåte i vår verden

Som jeg gjemmer i hjertet

Og bærer over alt

Til et evig minne.

Når ordene speiler vår sjel

Er vi i pakt med engler,

Og slumrer i visdom

Til en ny tid.

VAKKER

Ingen er så vakker som du.

Ingen er så vakker som dine søsken

Som har det samme smil.

Du er den vakreste i landet,

Og du er alene,

Og jeg følger deg på vandringen.

Ditt hår er vakkert, og dine dype øyner.

Dine hender er omsluttet av varme,

Og jeg ser at du lyser som en søster

Med lengsel i hjertet -

Om en gang å bli forvandlet

Som brød og vin.

Du er vakrere enn måne og sol.

Du er en øy i havet som tar imot bølgene.

Og alle som går i land får et kyss.

Du er som en rose, en venn på veien til Paradis.

42

ORDET

En dag uten ord

Er som en natt uten søvn.

Ordet vekker oss

Og lyser vår vei.

Et ord er en bro til et annet sted.

Ordene hjelper oss frem.

Ord er en gave fra meg til deg.

Ordet vil bo i ditt indre rom,

Og møte deg når du kommer.

Ord har et stående tilbud om fred.

Ordet er personlig og trygt

Og vil prege din vei.

Ord er befriende, som pust mellom oss.

Ordet er livet.

TYNGDE

Hvorfor bærer vi hverandre?

-      For alt er felles.

Inntekter og utgifter er felles.

Alt vi eier er felles.

Også bønnene er felles.

Vi ber i flokk.

Verden rundt oss tynger.

Krig og sult fortærer jorden.

Alle er skyldige

Inntil døden.

Men alle ble satt fri.

Vi bærer hverandre mot høsten,

Som frukt og bær, gras og lauv.

Vi tynges av år med sorg

For vår fattige bror.

Vi eier denne verden sammen, vi er i samme båt.

Men snart er det for sent. Vi har tapt,

Og seiler under mørke skyer.

Men der finnes håp. Vi må lytte etter Noah.

Redningen er på vei.

43

TYDELIG

Noen har sagt ifra

At lyset sprenger grenser.

Noen sier det er sent

Når fangeskipet kommer,

Og ditt folk får frihet.

Noen spor blir slettet ut

Når fjellene revner,

Men dine spor er meislet inn

I vårt hjerte.

FAST

Noe ligger fast,

Som tak og vegger.

Hvelvingen og alle stjerner

Gir oss rom og pust.

Noe ligger bak

Når vi kan se en horisont

Og hvile i en kløvereng.

Holdepunkter ligger fast,

Som dag og natt.

Vi kan løfte jorden med et smil

Og vekke døde opp.

Vårt talent er arv

Som vi tar med.

Om det er solskinn eller regn

Er fjellet fast.

På vandringen er mange valg,

Og visdommen gir svar.

Vårt hjerte søker kjærlighet,

Og møter lys fra englene.

Ditt ord gir håp og tro og trøst.

Forvandlingen er klar.

Vårt navn er meislet i et kors,

Som tegn på liv.

Velkommen til vår nye sang i evighet, en dag.

At du ble født i oss er stort.

- Så er vi dine barn.

44

STILLHETEN

Sjelens ro

Er målet på stillhet.

Det som er lagt bak

Stenger ikke veien frem.

Bare tilgivelse kan åpne den knyttede hånd.

Uten lys kan vi ikke leve.

Stillhet er velsignelse,

Som balsam og honning,

En oase til visdom.

Skjønn er stillheten,

Som en sildrende bekk,

Som vindpust i trærne.

I denne stillheten har jeg min klippe og lengt.

Stillheten er en ufattelig rikdom, som et dekket bord.

Her blir ordet delt som brød og vin,

Og frukttrærne rekker frem sine skåler  

På veien til de levendes land.

LYS

I ørkensand lyser himmelen klar og ren,

Og dine tanker hviler trygt i undring

Over grunnvannets hemmelige rom.

Ingen oaser er å se, ingen kilde.

Alle spørsmål om ørken ligger i vårt hjerte.

Vi kan ikke se skyer på kamelryggen,

Og ingen roser kan åpne sin krans,

Og sulten er død for de gjenlevende,

Et offer på vandringen.

Bare i lys av kjærlighet kan vi ha håp.

Og vår lengsel føder smerte

Inntil ditt lys gir oss fred,

Og jorden blir ny.

Når kornet spirer er det dans og jubel,

Og menneskene gråter av glede.

Barnet er født, og lyset danser i vinden

Mot en ny dag med forsoning

I Guds tempel.

45

HARPE

Davids harpe klinger.

Gleden blir delt.

Ordene blir til brød, og toner

Klirrer i fjellet.

Vannet stiger frem,

Som av Mose’ stav.

Harpesangen høres av alle

I Jerusalem.

SALOMO

Salvet roper Salomo

Den vei vi skal gå.

Visdommen lærer og leder oss

På alle våre stier.

Den som løper med visdom i sitt hjerte,

Skal ikke snuble.

Den som er rettvis i all sin ferd,

Skal bli kronet med seier.

LIVET

Hele livet er en gudstjeneste.

Visdommens vei

Holder oss på rett kurs.

Vårt hus blir preget av vårt hjerte.

Den som meget er gitt, skal meget kreves.

Vi skal bruke våre talenter,

Og ikke brenne dagene i røyk.

Jo høyere på strå, jo større dyp.

Ta visdommen i akt, den er gitt oss til lærdom.

Skill deg ikke fra kjærligheten,

Den er en gave til liv.

I den ensomme ørken fostrer Herren den vise.

Dvel i ordet, til lyset skinner klart,

Og du kan gå frimodig, som en skiløper,

Mot målet.

FILOSOFI OG VISDOM av Sigve Lauvaas * Side 28-36 (Bok 3-2010)

Sokrates-ill

Side 28-36

AVSKJED

Mitt navn blir samlet i en skål,

Og jorden gjemmer lyset i sin favn.

Min ånd blir løftet opp i sky,

Som en forløsning.

Mitt liv er under stjerner, som et frø, en kraft

Som vandrer over store dyp.

Min stav er knekt, min vei er klippet av.

Mitt tempel er min sjel, mitt navn.

Av visdom blir vårt hjerte født.

Og blomster gror i våre spor

Som takk for sist.

Å VANDRE

Jeg må ha vandret lenge nå.

Jeg kjenner ingen her,

Men landskapet er mitt.

Her er mitt hjem, og porten ut.

Jeg samler mine siste ting og drar.

Veien er som dagen er – mot Israel.

Jeg drar i hast

I gjennom regn og vind på øde sletter,

I stille bønn.

Jeg er en pilegrim som søker oaser, lys,

Og fylles av en veldig kraft,

Som muskler ifra skapelsen.

Jeg vandrere ensomt og fyller mine krus.

Jeg nevner ord som løfter sjel opp.

Min lengsel etter syner, ånd og makt,

Som åpner dører, føder nye sjeler.

Lys fred over verdens folkehav.

Preger verden med din kjærlighet.

Hvert dikt er bønn fra dypet i min sjel,

At jeg må se, og finne frem til lys og evighet.

29 

LYS

Jorden synker og synker

Og lyset stiger og stiger,

Og sangen følger med som vingeslag,

Stadig høyere opp.

Lyset legger seg som palmegreiner

Langs veien, der vi går,

Veien til Jerusalem,

Der alle elskede har sitt hjem.

Lyset i barnets øyne sover ikke.

Lyset omslutter menneskene med et helt hjerte

Til evig tid.

Som en pilegrim løfter sin sjel,

Løftes lyset mot det høye.

Som en blomst åpner seg for lyset,

Åpner vi oss i kjærlighet

For hverandre -

Når lyset får bo i vårt hjerte.

TILGIVELSE

Å se elver av levende vann,

Å se lys favne mennesker,

Åpner dører for tilgivelse.

Kraftsenteret stråler

Og gyller vår hverdag med fest.

Våre hender blir løftet til jubel -

Som greiner og korn.

Det hellige holder oss fast i ordet,

I bønnen som synger i vårt hjerte dag og natt.

Selv perlene på himmelhvelvet

Gir sine stråler til vår pust.

Tilgi oss, for våre lepper er urene,

Vårt hjerte er som en skitten brønn.

Tilgi våre mørke tanker, og ubrukte krefter.

Lær oss å ta de rette valg.

Tilgivelse er å leve i nåde,

Å leve i lengsel etter fred på jord.

Den uopphørlige tilgivelse er det evige lys.

30

HAV

Mange er døde etter forliset,

Og havet rommer sine.

Der er en strøm i havet

Der årer pisker.

Havet favner om alt.

Øyene rir havet

Til de synker som solen, som månen

Og skaper seg om i alt levende.

Havet kommer, og kommer igjen

Som en bror.

Alt er i havet fra opphavet:

Som stjerner og lyng.

Havet skynder seg

Å leve opp til sine plikter,

Å fylle den altoppslukende favn

Med mennesker av alle språk.

HENDER

Våre hender er vår åndedrett

På veien, en rytme i tilværelsen, et spor

Som er annerledes, et navn.

Hender er som et språk, et eget liv

Som blir større og mer gåtefullt

Enn himmelens stjerner.

Som lyset bærer oss på veien,

Er hendene som vingeslag i universet

Fylt av hverandre til et evig håp.

Å VÅKNE

Å våkne ved en øy, og gå i land,

Gir en magisk kraft.

Oppkalt etter forfedrene under fjellene

Stuper jeg i havet, og ser ingen -

Uten den ene, som holder alt i sin hånd.

Å våkne i undring over livet

Gir løfter om en god høst.

31

HÅP

Ennå skal ikke jorden gå under.

Håp er vår trøst, modning og lys.

Engelen bærer oss over fjellet.

Vår lengsel er kraften, et hjerte som slår.

Ordene river oss med, som en gnist

Mot et brennende hav.

Jorden er fylt av kaos, men din kjærlighet

Er lyset som aldri slokner, vårt håp

Som vandrer som pilegrim

Mot evighetens port.

Vi er som foster i dine hender,

Preget av en ny verden.

GÅ VIDERE

Aldri alene. Du lever

Og skal dø.

Din lengsel er veien videre

Til fremtiden.

Men brødet du bærer skal fuglene spise

Og vinen skal hundene slikke,

Og brønnen skal tømmes for vann.

Markene skal bli øde

Og elvene skal bli farget av blod,

For ingen tar imot din kjærlighet.

Volden skal øke, og krigen skal ingen ende ta

Før fremtiden setter opp sine murer,

Og du er konge i evighet.

SANNHET

Unndra deg ikke sannheten. Skjul ikke visdommen,

Men bær den som et smykke i ditt hjerte.

Hemmeligheten med Ordet er livet

Med evig kraft, med forvandlingens ånd,

Som bærer den nye fødsel.

Sannheten skaper og gjenskaper, og er som en juvel

I de helliges tempel, som et lys til evig liv.

32 

TONER

Hør: i morgen er for sent.

Dine øyne er alt sløvet.

Den ukjente lovsangen

Holder barna våkne.

Trekk røttene or jorda

Og kom til fjellets fot,

Kom med dine lepper

Og syng så isen smelter.

Kom i morgenglans.

Se, slekt møter slekt

Som et smykke av lys.

Og festen tar aldri slutt.

MIN DAG

Dette er min dag. Jeg har gjestet min bror

Og lest i visdommens bok.

Jeg har båret fakkelen til tempelhøyden.

Min dag er redningen.

Den avmålte tid er forankret fra evighet,

Og jeg må bære lyset fra dag til dag fra dypet,

Og spre løfter overalt på min vei

Så det gåtefulle mennesket kan se.

Med innsikt kan jeg se åndens dyp i sjelen

Som en skikkelse av nåde.

Dagen gir håp og varme til en nedkjølt jord,

Og lyset skal føre oss videre.

Jeg har sett ørken bli til åkerjord.

Min dag har krefter fra evige armer,

Og jeg kan drikke meg utørst av levende vann.

Min dag er mitt rom og mitt ansikt

Som bærer lyset som stjerner,

Som ildsøyler i natten, til et tegn for hjemløse,

At snart er oppbruddets time for alle.

Folk fra alle nasjoner hilser, og fjellene roper

At vi må klatre høyere, for flodbølgen er på vei

Og vil utslette alle spor. Hvor er da mine søyler

Som strekker seg fra mitt innerste dyp?

33

Å BE

Å be er å åpne dører for lys og ånd,

Så kraften fra det høye kan komme inn i mitt hjerte

Og fylle mine tomme rom.

Å be uavlatelig er å ta imot,

Som et graset på marken, himmelens lys.

Min lengsel er våken etter å se, og mitt hjerte lytter

Etter høysangen i et englekor.

Hva ønsker jeg annet enn forvandlingen?

Og uten denne troslengsel er alle våre bønner forgjeves

Og alle våre gjerninger til ingen nytte.

Å be er å få, å be er å ta imot det vi alt har fått.

I bønnen omfavner Gud oss med nåde

Så vi får kraft til å leve evig.

I pilegrimens bønner finner vi brød og vin.

Ordet en lovsang i vårt indre

På vandringen til fremtiden, til visdommens hus.

SE, NAVNET

Tusen navn blir nevnt, og mitt eget

Som en anelse på pakten, som en smak av honning

Og frukt av palmetre.

Se navnet er skrevet og lyser i vinden

Som nordlys over himmelens blomsterteppe.

Som kjærtegn er det preget inn

Som en fure i det evige fjell.

I visdom og ømhet blir navnene båret frem av engler,

Og rommet blir fylt av lys, og natt er ikke mer,

For alle hellige er kommet hjem.

Ditt navn er opphøyet.

Før du ble født var du nevnt i kongens hus. Som tusen

Får du navnet som et tegn på tilgivelse.

Ditt nye sinn er vakrere enn hele jorden, og dine øyne

Skal aldri dø. Så, rekk ut din hånd

Så hvert navn kan finne frem til lysets kilde,

Og synge med i evighetens englekor.

34

DU KOMMER

Kommer du nå

Øm og skjelvende, hviskende?

Kommer du til mitt varme lys

Urørlig som en ånd?

Du kommer ridende på et esel,

Du kommer som min neste og bror,

Du kommer som en hjelper i nøden,

Du kommer med livets ord.

Kommer du nå med fremtiden i dine hender?

Jeg tar imot gaven og hviler fra verdens larm.

Terningen er kastet. Lytt til den indre stemme,

Lytt etter fottrinn. Se regnbuen.

Noe skal forbli evig.

Du kommer med ditt smil og ditt hjerte.

Du kommer med hånd og munn.

Kom til mitt alter og syng salmer,

Opphøyd i ånden fra jammeren,

Syng en liflig sang for den nye fødsel.

Han kommer snart.

HÅP

Vi kan ikke oppgi håpet.

Den ubrutte skjønnheten lever i oss

Som et bankende hjerte.

Vi fylles med visdom som verden fordømmer,

Vi fylles med håp som de mektige ler av.

Hvordan kan vi kysse uten å ha kjærlighet?

Hvordan kan vi dele uten å få?

Håp er en dyp erkjennelse, en tro

Sterkere enn fjell.

Alene er jeg sammen med tusen søsken

På veien til det hellige land.

Selv om verdens fyrster bedrar, og dårer forpester verden,

Er dine ord dyrebare som all verdens rikdom,

Håpet er troens grunnvoll fra evighet,

Lyset i ordet løfter menneskene og gir mening -

Opphøyet til lovsang i kjærlighet.

35 

Å GJØRE

Gjerninger kan ikke frelse noen.

Å gjøre ordet er et talende vitnesbyrd

Om det v har sett.

Den som gjør ordet vil komme fram til erkjennelsen

At sannheten er virkekraftig.

Bare kjærlighet, tro og håp kan føre ordet videre.

Som Peter går på bølgene, kan vi stole på hans nåde.

Vi må gjøre for å forstå.

For at ordet skal bli preget i oss

Må vi gjøre ordets gjerninger.

Forventningene fører til lys og liv,

Og våre betraktninger over disiplenes lære

Gir en solid grunnvoll for det jordiske hus.

I disse gjerninger vil vi bygge kirken, -

At vi kjenner han fra innsiden.

BLOMST

Min elskede går i hagen

Som et lys fra en blomst på himmelhvelvet.

Min elskede er meislet og ren,

Som lys av veldige klokker.

I glans av kjærlighet går jeg

Mens blodet strømmer og tankene hviler

I hverandres skjønnhet.

Min blomst er min drøm, ja min edleste skatt,

En velsignelse fra opphavet

Båret frem av engler.

Min elskede er vingårdens skjønnhet

Som lyser i mitt hjerte,

Og mine øyner fryder seg i din kraftoase.

Min lengsel favner det grenseløse

I en opphøyet rose.

36 

STILLHET

Ta tid til dette ene, stillhet.

Fall til ro med deg selv.

Lukk øynene og kjenn at du hviler.

Pust ut, pust.

Finn et ord som taler til ditt indre.

Vær åpen for stillhet.

Hvor er du nå?

Hvor har du vært så lenge?

Fremtiden spør etter deg.

Fremtiden i et ord

Som lyser, beveger, renser ditt hjerte.

Tiden er nå.

Dine følelser er spenninger, blikk

Som tar oss med,

Som dreier vår skive.

Hjulet dreier om sin akse,

Og vi tenker på en anledning å gi.

Endelig er vi der og banker på.

Gjennom slike møter kan vi leve

Og bygge vår identitet.

I stillhet finner vi oss selv

Og hverandre.

I vårt hjerte blir vi født,

Og til sist flytter

Som en sol i havet.

Ansiktet lyser av kraften

Som går inn i atmosfæren,

Vår mystiske himmel,

Der lyset kranser vårt bilde.

Og stillheten åpner porten til visdom.

LIV

Vil du danse

Mitt liv?

Lytt til bølgene, skogen.

Se, ditt hus er revet

Og glemselen tar oss.

Leende favner du mitt liv

Som perler av gull.